Kortversjonen av vårt høringssvar
NLF mener Luftfartstilsynet argumenterer godt for den foreslåtte løsningen og støtter utkastet til forskrift på de forutsetningene som framkommer nedenfor.
For at tiltaket skal være vellykket må Forsvaret vise nøkternhet i aktiveringen av områder i tid og rom, så vel som tilbakeholdenhet med å benytte unntaksadgangen etter forskriftsutkastets § 4 første og andre ledd. Likeledes må Luftfartstilsynet gjøre grundige rettslige og faktiske vurderinger av virkningene for sivil luftfart før det innvilges søknader om unntak fra kravet til å følge FUA-prosedyrene etter utkastets § 4 første ledd.
Både Forsvaret og Luftfartstilsynet må dessuten i lys av presumsjonsprinsippet anvende forskriften innenfor rammen av Chicago-konvensjonen artikkel 9.1 De folkerettslige forpliktelsene som artikkel 9 innebærer gjelder naturligvis uavhengig av hvilken myndighet som treffer vedtak om flyforbud eller ferdselsrestriksjoner, uten hensyn til hvilken internrettslig hjemmel som anvendes, samt uavhengig av om områdene rubriseres som «forbudte områder», «restriksjonsområder» eller «reserverte områder» i intern rett.
Endelig viser NLF til at norske myndigheter klart nok må anvende forskriften innenfor rammen av EØS-retten, jf. EØS-loven § 2 og luftfartsloven § 16-1 andre ledd. Dersom aktivering av reserverte områder i realiteten sperrer den sivile luftfartens adgang til Det felles europeiske luftrom, vil dette etter omstendighetene kunne krenke rettighetene til fysiske og juridiske personer etter EØS-retten, se sak C-353/20, Skyes mot Ryanair, avsnitt 49.
Du kan laste ned vårt fulle høringssvar nedenfor.