Som dere alle vel er godt kjent med ble all nybegynneropplæring, konvertering og videreutdanning innen speedgliding suspendert våren 2020. Dette inkluderte utstedelse av nye nivåer. Bakgrunnen for dette var at vi hadde 5 fatale SPG ulykker der HPS seksjonen opplevde å miste ca. 1% av SPG-utøverne over en periode på bare 12 måneder. Om vi sammenligner på basis av antall utøvere med elev-/flygebevis for PG, så ville tilsvare 16-17 fatale PG ulykker i løpet av 1 år – et helt uakseptabelt nivå. Faglig ledergruppe i HPS seksjonen tok derfor beslutningen om å stoppe nye utstedelser, gjennomgå hendelser og revidere utdanningsprogrammet i håp om at dette kan redusere hendelsesfrekvensen.

Beslutningen ble støttet både av HPS-seksjonens styre og Luftsportsstyret.

Fagutvalget i HPS har jobbet med utdanningsprogrammet og ga i desember 2020 en anbefaling til styret og faglig ledergruppe om at nybegynneropplæring på SPG stoppes. Videre ble det anbefalt at det skal kreves minst PP3 før man kan ta kurs på speedglider. Faglig ledergruppe har besluttet å følge denne anbefalingen og opprettholder suspenderingen av dagens utdanningsprogram for SPG. Seksjonsstyret støtter også denne anbefalingen.

Utdanningsstigen man vil måtte følge vil dermed harmonere med hva som er praksis innen fallskjerm og slik opplæringen er organisert f.eks. i Sveits for para-/speedgliding. I begge tilfeller begynner man sin utdanning på store vinger, en stor fallskjerm hhv. en paraglider. Man kan så senere ta kurs i å fly små vinger. I vårt tilfelle da både speedvinger og minivinger. Det er også samme prinsippet som brukes på motorsykkel, vil du kjøre tung (og dermed rask) motorsykkel (og er under 24 år) så må du gå veien via lettere motorsykler. Bakgrunnen for at den begrensningen er innført for MC behøver neppe forklares.

Det er flere gjengangere når det gjelder faktorer som ser ut til å bidra til hendelser. Mangel på tilhørighet til et miljø med gode holdninger, for rask progresjon og downsizing ser ut til å være noen av dem.

For å sette ting i perspektiv.
Med det regelverket vi har hatt, har man etter kun 200 turer og 2 år i sporten, kunnet fly vinger med ytelser og størrelser som innen fallskjerm ville krevet at man har mer enn 1 000 hopp. Risikoen for å få en fatal ulykke når man flyr speedglider har i perioden 2015-20 vært 5 ganger så høy som for fallskjerm. Om vi ser på perioden våren 2019 til våren 2020 har den vært 20 ganger så høy. Fallskjerm har justert kravene til utøverne og dermed fått redusert antall ulykker. Med dagens ulykkesfrekvens har vi ikke noe annet valg enn å gjøre tilsvarende grep.

Fagutvalget har etter et antall diskusjoner kommet til at man på denne måten kan tilrettelegge for at spesielt nye innen sporten vil få en sterkere knytning til klubb, mer kontakt med instruktører og andre erfarne og at det må kreves mer erfaring før man begynner med avansert flyging og veldig små vinger. Målet er vel åpenbart, og vel egentlig det samme som før, å redusere antall hendelser.

Mens denne prosessen har pågått, har det blitt vedtatt en oppdatering av NLFs prosedyre for revisjoner av regelverk.
Relativt kort oppsummer er det som følger: Et revidert regelverk skal på intern høring hos seksjon og forbund, deretter følger ekstern høring hos klubber og medlemmer. Mellom hver runde skal eventuelle endringer innarbeides.
Etter godkjenning hos generalsekretær følger evt. godkjenning hos Luftfartstilsynet, for de delene av regelverket der det kreves.
Nytt regelverk publiseres så, hvoretter det skal gå 8 uker før det gjøres gjeldende. Dette medfører at selv etter at nytt regelverk er utarbeidet, vil det gå relativt lang tid før man kan begynne å gi opplæring basert på det.