Etter over fem år med arbeid kunngjorde Samferdselsdepartementet onsdag 15. desember den nye luftromsforskriften. NLFs generalsekretær John Eirik Laupsa mener prosessen har vært god og at resultatet ble bra.  

Tekst: Jan Lilleby

Stadig mer avansert teknologi, hensyn til internasjonale avtaler, en forverret sikkerhetspolitisk situasjon, endrede krav til flysikkerhet og vekst i arten og antall brukere. Dette var bare en del av bakgrunnen for at samferdselsmyndighetene har vedtatt nye regler for det norske luftrommet.

– Vår jobb er å sørge for fri ferdsel i luften så langt det er mulig. Den nye forskriften mener vi legger godt til rette for dette, sier John Eirik Laupsa, generalsekretær i NLF.

Han forklarer at «minste inngreps prinsipp» går igjen i flere av de detaljerte bestemmelsene, noe som betyr at den frie ferdselen i luften ikke skal begrenses mer enn nødvendig.

Mener prosessen har vært god

Ifølge Laupsa kan utøvere av luftsport være godt fornøyde med den nye forskriften, men generalsekretæren fremholder også at prosessen har vært god. Laupsa peker på at Luftfartstilsynet har lagt til rette for dialog, blant annet ved å inkludere NLF i en egen referansegruppe for forskriften.

– Det å ha en løpende kontakt gjennom utvikling av regelverk er viktig for å sikre at en sak blir godt nok belyst. Hvis luftfartsaktørene først trekkes inn når forskriften kommer på høring, er det ofte for sent å sikre balanserte løsninger. Fra NLF har vi stilt med våre beste folk, som har benyttet muligheten til å medvirke til et fornuftig regelverk, sier han.

Laupsa mener utformingen av forskriften er et eksempel på hvordan aktørene i luftfarten kan jobbe sammen om å finne gode løsninger.

– Det har riktignok tatt lang tid å få på plass forskriften, men det er mange interesser, og god involvering er tidkrevende. Prosessen bør være et eksempel til etterfølgelse på hvordan alle aktørene i luftfarten sammen kan jobbe frem et gjennomtenkt regelverk, sier Laupsa.

Forskriften gjelder fra 1. januar 2022. Den gamle forskriften som gjelder ut året finner du her. 

Dette er den nye forskriften

Fordeler

• Minste inngreps prinsipp skal benyttes konsekvent når Luftfartstilsynet vedtar endringer i luftromsorganiseringen. Dette innebærer:
  • At det minst inngripende luftromsverktøyet i utgangspunktet skal velges, siden Luftfartstilsynet særlig skal legge vekt på om de hensyn som begrunner opprettelse av områder eller soner «kan ivaretas på en annen og mindre inngripende måte».
  • Restriksjonsområder, fareområder, kontrollert luftrom, radio- og transponderpåbudssoner mv. skal ikke ha større vertikal og lateral utstrekning – eller gjelde for lengre tid eller for flere luftromsaktiviteter – enn det som er nødvendig for å ivareta formålet.
  • Luftfartstilsynet kan gi pålegg om revidering av luftromsregulering dersom behovet for reguleringen er endret.
  • Luftfartstilsynet skal oppheve «forbudte områder, restriksjonsområder, fareområder eller andre områder og soner dersom grunnlaget for at de ble etablert, ikke lenger foreligger».
• Kontrollområder som går lavere enn 700 fot over bakken eller vannet kan ikke videreføres etter 1. desember 2023, med mindre lufttrafikktjenesten dokumenterer at det er nødvendig av hensyn til flygeprofiler og topografiske forhold.
• Forskriften hjemler dynamisk luftrom som innebærer at sektorer av kontrollert luftrom i prinsippet kan skrus av og på i tidsdomenet.
• Forskriften hjemler en adgang for lufttrafikktjenesten til å inngå avtaler om bruk av kontrollert luftrom. Dette kan være et viktig verktøy når luftsportsområder skal omdannes.
• Forskriften hjemler reservert luftrom til ikke-eksklusiv bruk som blant annet kan opprettes der det er mye luftsportsaktivitet, uten at det skyver andre brukere vekk.
• Forskriften hjemler mildere reguleringsformer enn tidligere. Blant annet kan det opprettes radiopåbudssoner uten at det samtidig stilles krav til AFIS-tjeneste, og det kan opprettes transponderpåbudssone uten at det samtidig kreves at luftrommet er kontrollert.
• Konseptet med «to-klasseluftrom» som ble forsøkt innført fra 2012 er forlatt: Luftromklasse D er tilgjengelig for kontrollsoner.
• Luftromsdefinisjonene er harmonisert med definisjonene i EØS-regelverket.
• Flyforbudsområder kan ikke vedtas av Luftfartstilsynet alene, men krever behandling på høyere nivå i forvaltningen.
• Ny hjemmel for flyplassoperatøren til å fastsette restriksjoner i nærheten av flyplass er for det første begrenset til flyplasstrafikk, for det andre er adgangen begrenset til å gjelde opp til alminnelige minstehøyder og for det tredje skal slike restriksjoner publiseres på en forsvarlig måte.
• Kravet om at luftromsorganisering og flyforbudsområder publiseres i AIP er absolutt.
• De rettssikkerhetsmessige garantiene for enkeltvedtak vil gjelde overfor den som søker om endring av luftromsorganiseringen.
• Selv om luftsportsområder skal endres til en annen type luftrom innen 1. desember 2023, kan Luftfartstilsynet forlenge luftsportsområder dersom det foreligger et særskilt og tungtveiende behov.

Ulemper

• Fortsatt er luftromklasse D utilgjengelig i terminalområder.
• Luftromklasse E gjeninnføres ikke.
• Kravet i ICAO Annex 11 om at det alltid skal være minst 700 fot mellom bakken/vannet og kontrollområder er ikke gjennomført som en absolutt regel.