Som mange har fått med seg innføres oppgradert Part-6 regelverk i Norge 1. oktober 2019. Dette gjelder nå i første omgang seilflyteknikere, men på sikt blir begrepet "seilflytekniker" borte, og "lettflytekniker" eller "Part-66L" blir nytt begrep. Dette er aktuelt også for motorfly.
Dette regelverket omfatter utdannelse og sertifisering av flymekanikere. Nytt i det nye og oppdaterte regelverket er innføring av kategorien «L» for "Light Aircraft". Kategorien dekker alle typer sertifiserte fly opp til maks avgangsvekt på 1200 kg (MTOW). Det betyr at den nasjonale ordningen med seilflyteknikerbevis og byggeledere seilfly opphører fra samme dato. Alle som innehar et gyldig SFT eller BSL per 1. oktober 2019 vil få overført de rettighetene de har, hverken mer eller mindre, - til nytt Part-66 L teknikersertifikat.
Et særdeles viktig og nytt krav i dette oppdaterte regelverket er krav om oppdatert praksis innenfor siste 24 måneder maksimum. Ergo må teknikere være «Current» på den oppgave de skal utføre. Det er hver enkelt teknikers ansvar å holde seg current, mens det er hver enkelt flyeiers ansvar og sjekke at den tekniker man velger til å reparere eller vedlikeholde sitt fly, er current på oppgaven. NLF har i lang tid samarbeidet med Luftfartstilsynet om prosesser og rutiner for å ivareta dette kravet.
Som eksempel betyr dette at selv om du har Part-66L papirer, kan du ikke som tekniker signere for utført arbeid på en angitt flytype, med mindre du har utført tilsvarende arbeid/oppgave innenfor de siste 24 måneder. Du skal ergo være «current» på lik linje med en pilot. Her etablerer forståelig nok NLF rutiner for tekniker «PFT» .
En annen nyhet i «nye» Part-66 er innføringen av nytt regelverk for utdanning. Her er det etablert egne regler for utdanning til lettflymekaniker som per i dag dekker ELA 1 fly. Denne kategorien inkluderer seil og motorfly opp til 1200 kg MTOW. Typisk opp til flytyper som DA 40 og Cessna 172. Her er det krav til praksis over en periode på 12 måneder minimum, og kandidatene skal følge et sertifisert praksisprogram, avhengig av i hvilken kategori eller kategorier man ønsker sertifisering. Her deles det først opp i rene seilfly og fly med en eller annen motor, -og deretter kategoriene tre/duk, metall og kompositt.
Dette betyr at skal man skru på en flymotor uansett type, må praksisprogram for motor gjennomføres. Kandidatene må i tillegg avlegge teorieksamen i 8 fag minimum, med tillegg av motor som er det 9. faget for de som ønsker denne rettigheten. Mer om mulige utdanningsløp og hva NLF tilbyr på det området publiseres senere i 2019.
NLF har sammen med NELFO(NHO) utarbeidet elektronisk loggføring av utført praksis for Part-66L. Dette etter samme modell som benyttes av lærlinger hos flyverkstedene per i dag. De som etter 1. oktober innehar et Part-66 L teknikersertifikat, vil dermed benytte det samme dataverktøyet som lærlinger, men nå for å dokumentere at man er «current» på oppgavene. På denne måten vil NLF som kombinert tekniker og vedlikeholdsorganisasjon ha full oversikt for både flyeier og tekniker.
For de som ikke har fått det med seg forsvinner begrepet CAMO for fly i «ikke kommersiell luftfart» - ergo seilflyging og GA. Med innføring av nye EASA PART ML, der L står for «Light» - blir NLF i fremtiden en CAO som betyr «Combined Airworthiness Organisation» . En organisajon som tar hånd om teknikere og faglig oppfølging av disse, utførelse av vedlikehold og luftdyktighet under samme tak og ledelse. Dette må gjøres senest i løpet av 2021, mener er planlagt gjennomført ultimo 2020.