Europeisk Modellflyunion grunnlagt

I forrige utgave av medlemsbladet MI refererte undertegnede fra et møte som fagsjef Jon Gunnar Wold og jeg deltok på i Friedrichshafen 28.10.2016, for å forberede dannelsen av den Europeiske Modellflyunion (European Model Flying Union - EMFU). Hensikten med dannelsen av denne unionen er å samle modellflygere fra flest mulig land i Europa for å gi dem en felles stemme hovedsakelig inn mot European Aviation Safety Agency (EASA),  for å kunne påvirke forslag til lover og forskrifter som EASA er pålagt å utarbeide for Europaparlamentet.

Under et møte i Wien 11.02.2017 ble EMFU grunnlagt med i første omgang 8 europeiske land som medlemmer: Tyskland, Nederland, Sveits, Østerrike, Danmark, Finland, Norge, Sverige. Frankrike vil sannsynligvis også slutte seg til etter hvert, etter at en del formaliteter er ordnet opp i. Omtrent 230.000 organiserte modellflygere var representert på dette møtet via sine respektive modellflyseksjoner.  Deutsche Modellflieger Verband (DMFV), med sine 80.000 medlemmer, var den desidert største nasjonale enkelt-organisasjonen som var representert. Flere europeiske land og nasjonale såvel som internasjonale modellflyorganisasjoners land kan slutte seg til EMFU, etter søknad. Totalt er det estimert at antallet organiserte modellflygere i Europa ligger på ca 500.000. Undertegnede representerte NLF/Modellflyseksjonens medlemmer på dette møtet. EMFU vil være formelt registrert i Østerrike, og er lagt inn under paraplyorganisasjonen Europe Air Sports (EAS). EAS arbeider inn mot blant annet EASA med det ene overordnede formålet å påvirke arbeidet med lovregulering av all luftsport i Europa på en slik måte at det blir til beste for utøverne av luftsporten. Tidligere har ballong, fallskjerm, seilflyging, motorflyging, mikroflyging, og hang- og paragliding organisert seg i tilsvarende unioner under EAS, og det har båret betydelige frukter for dem.

EAS ble opprettet i 1988 og har i løpet av de snart 29 årene de har eksistert også utviklet et personlig nettverk som de bruker mot EASA, og som er helt avgjørende for å bli hørt i dette systemet. Lederen av EAS er briten David Roberts, som deltok på møtet i Wien og presenterte EAS for de fremmøtte. Det er viktig å ha klart for seg at EAS kun jobber med regulatoriske spørsmål som er knyttet til luftfartsmyndighetene i de enkelte europeiske land. EAS jobber ikke med sporting codes etc., den delen er det FAI som tar seg av. Det foreligger et «Memorandum of Understanding» som sier at EAS og FAI respekterer denne arbeidsdelingen, selv om regulatoriske spørsmål også selvsagt kan affisere konkurransevirksomhet. I den grad det er nødvendig å adressere problemer der hensynet til konkurransevirksomhet kolliderer med forslag til lover og regler (den mest alvorlige trusselen er restriksjoner på luftrom), jobber FAI mot EASA via EAS.   

Grunnen til at det har oppstått et behov for en slik organisering av europeisk modellflyging på tvers av landegrenser, er kort og godt droner. Inntil for et par år siden kunne modellflygere sitte passive overfor EASA og håpe på at man kunne gå under radaren på både EASA og Europaparlamentet. Det kan til og med sies at det ville vært det absolutt mest fornuftige å gjøre. Den tiden er imidlertid definitivt forbi.  Det har oppstått et akutt behov for lovregulering av droneflyging, og europa-politikerne har funnet det umulig å lage et lovverk som skiller mellom droneflyging og «klassisk» modellflyging. Det er ikke vanskelig å se dette, når man skal utarbeide overordnede lover og forskrifter som skal gjelde hele Europa. Dette toget har gått. Til tross for iherdig lobbyvirksomhet det siste året, særlig fra briten Dave Phipps fra BMFA, har det ikke lykkes å få EASA til å legge inn et skille mellom droneflyging og modellflyging i lovforslaget de skal utarbeide til Europarlamentet. Tvert imot har EASA nå bestemt seg for at disse to typene aktiviteter ikke skal skilles i lovforslaget.

Den viktigste oppgaven til EMFU fremover, vil derfor være å drive lobbyvirksomhet overfor EASA, slik at den europeiske lovgivningen man får på plass for droner/modellfly tillater såkalte «grandfather rights» når det gjelder regulering av luftrom for modellflyging i de enkelte europeiske land. Norge har en forskrift for droner der forskriftens §6 for eksempel setter høyde- og avstandsbegrensninger på droneflyging (120m/150m), men der sikker modellflyging i regi av modellflyklubb er unntatt fra disse restriksjonene. Det er viktig at slike unntak kan videreføres med de nye europeiske reglene. Signalene fra EASA er foreløpig positive i så måte. Når de nye europeiske lovene og reglene for droner kommer er uvisst, men rundt 2019-2020 er vel realistisk å anta.

Det er også viktig å merke seg at når modellflyging nå høyst ufrivillig først er kommet på radarskjermen til EASA via droneflygingen, og fått Europabyråkratiets klør i seg, vil dette byråkratiet ikke slippe taket i oss for alt i verden. All erfaring tilsier dette. Det vil derfor være nødvendig med en konstant beredskap mot å få helt urimelige lov og regler tredd ned over ørene fra politikere som har liten eller ingen ide om hva luftsport er, og kanskje like liten ide om de lokale forholdene luftsporten utøves under. Det kan være veldig langt fra Brussel til en modellflystripe i Fyresdal, på Gjøvik,  i Troms, eller i Finnmark. Det vil helt sikkert komme nye og andre saker i fremtiden der det vil være nødvendig å drive effektiv lobbyvirksomhet overfor EASA, selv om vi ikke vet nøyaktig hva disse sakene er i dag. Derfor er en langsiktig tenkning innenfor rammene av et europeisk formalisert samarbeid viktig. Kostnadene for medlemskap (som vil dekkes over seksjonens budsjett) i EMFU og EAS er enda ikke klarlagt, men det vil ligge på størrelsesorden 1-2 kroner per år per medlem som er registrert i et lands modellflyseksjon, med betydelige rabatter de første tre årene (75 %, 50 %, 25 %).  For NLFs vedkommende er dette snakk om små beløp, men som i den store sammenhengen er vel anvendte penger hvis man skal ta utgangspunkt i de erfaringene seilfly, motorfly, og hang- og paragliding har hatt. NLF og Modellflyseksjonen har allerede budsjettposter for slike utgifter godkjent av Luftsportstinget, rubrisert som internasjonalt samarbeid.

Vi får håpe at EMFU og EAS de neste månedene lykkes i å få EASA til å innse at de bør foreslå enkle lover og regler for modellflyging som kan håndheves på et fornuftig vis.

Asle Sudbø

Styreleder, Modellflyseksjonen