Det er en vanlig misoppfattelse at modellflyging er skadelig for fuglelivet. Denne veilederen har til hensikt å rydde opp i vanlige misforståelser.
Fugl mister ikke livet som følge av å møte et modellfly i lufta. Når fugl og modellfly fra tid til annen deler luftrom, viker fuglen unna i god tid. Dette er årsaken til den vanligste misforståelsen, dvs. at fordi fuglen viker unna, blir det antatt at modellflyging forstyrrer fuglelivet i slik grad at det kan gå ut over bestanden, og at særlig sårbare fuglearter kan bli utryddet som følge av forstyrrelsen. Dette er ikke tilfelle, noe undersøkelser og erfaringer viser. Vi ser derimot at det dokumenteres funn av rødlistede fuglearter på modellflyplassene våre, og at det derfor er helt urimelig å påstå at fuglebestander minker som en konsekvens av modellflyging i et gitt område.
Fugl trives på modellflyplasser
Åpne områder med kortklippet gress (som modellflyplasser) en egnet landingsplass også for fugl, og et fristed de kun finner meget få andre steder. I villahager og parker er det vesentlig flere og mer uforutsigbare aktiviteter med dyr og mennesker, mens på modellflyplasser foregår aktiviteten i noen timer på ettermiddagen. Pga. at været i Norge setter en effektiv stopper for daglig modellflyaktivitet, er de fleste modellflyplasser uten aktivitet de fleste av årets dager. Det er ikke uvanlig at flokker med trekkfugl raster på modellflyplasser, eller at modellfly deler luftrom med alle slags fugler mens aktiviteten pågår. De aller fleste modellflyplasser ville ellers vært dyrket mark, hvor pløying og maskinelle inngrep ville gjort arealet mindre egnet for fugl.
Fugl som viker pga. modellfly
Undersøkelser om fugl og modellfly foretatt i Tyskland og Danmark konstaterer ikke overraskende at fugl viker når et modellfly kommer på kollisjonskurs. Det betyr ikke at fuglen holder opp å fly sin planlagte rute, at de faller døde til jorda kort tid etter, eller at de ikke vender hjem til ruging, lar være å hekke osv. At en fugl simpelthen viker unna en hindring i lufta betyr ikke at fuglebestanden trues, noe undersøkelsene entydig konkluderer med. I en dansk rapport antydes det at når en fugl viker fra sin planlagte flukt med en instinktiv unnamanøver, så bruker den mer energi enn planlagt, og får i tillegg mindre tid til å finne mat som følge av unnamanøveren. Dette er kaosteori, og med samme logikk kan man konstruere en rekke like usannsynlige eksempler: En fotturist som skremmer en orm er årsak til at ormen blir sulten pga. flukten, og spiser flere fugleegg enn den vanligvis ville gjort, og dermed truer fuglebestanden. Iflg. slik logikk skal fotturer forbys..
Fugl venner seg til alle former for forstyrrelser
Som vedlagte artikler viser, venner fugler seg til alle former for forstyrrelser. Ikke noe sted er dette mer synlig enn ved Oslo lufthavn Gardermoen, hvor et antall mennesker jobber full tid med å skremme bort fugl. De bruker løsskudd, falsk orm, fanger fugl, roper og skriker - til ingen nytte. Antall fuglekollisjoner med fly bare øker.
Fugl forstyrres av mennesker, ikke maskiner
Forskere har nå tatt i bruk droner i fugleforskning, av den enkle grunn at de kan fly så nærme som 4 meter uten av flokker av fugl flyr opp - vesentlig nærmere enn om de forsøker seg til fots, sitter i kamuflerte hytter etc.
Hvorfor er enkelte arter truet?
Fuglearter hvis bestand er truet, er registrert i Artsdatabanken.no. Såkalte rødlistede arter, hvis bestand av ulike årsaker er faretruende lav, har vi et særlig ansvar å verne. Dessverre ser vi at uvitenhet rundt rødlistearter er årsak til at modellflyging ”forbys på autopilot” enkelte steder. Det er viktig å se på hvilke eventuelle rødlistede fuglearter som finnes i området, og hvorfor de er truet. Dersom arten er truet pga. matmangel eller insektgift i landbruket, så kan man utelukke modellflyging som årsak til liten bestand. Det er kun fuglearter som er særlig sensitive for lyd og forstyrrelser som det er behov for å utrede. Gitt at det er rødlistede arter i samme område som modellflyging foregår, må uavhengige fagfolk undersøke den aktuelle modellflyplassens påvirkning på det lokale fuglelivet, og funnene dokumenteres. Deretter må kommunens lage en instilling til om aktiviteten kan fortsette, hvor fordelene med aktiviteten veies opp mot den evt. ulempe som modellflygingen påfører.
Hva tar livet av fuglene våre?
Å være småfugl er ikke lett. Garnfiske, matmangel, gift fra landbruk, klimaendringer, høyspentledninger (som de kolliderer med) og mye annet tar årlig livet av tusentalls fugl. Men den fremste fienden for småfugl, som vedlagte undersøkelse fra Smithsonian setter fokus på, er rural begyggelse ("Urban sprawl") og de huskatter vi mennesker har med oss. Fuglenes fiende nr 1 er faktisk katten din, som trolig har flere titalls småfugl på samvittigheten. Til sammenligning blir ingen fugler skadet eller drept som følge av modellflyging.