Brødrene Joseph og Etienne Montgolfier bygget det første fungerende luftfartøyet, en varmluftsballong. Den første bemannede oppstigningen skjedde 21. november 1783 i Paris. Ballongen var av papir og malt i blått og gult. Under selve ballonghylsteret hang en platform hvor ballongfarerne Pilatre de Rozier og Marquis d'Arlandes sto. Varmekilden var en ildgryte hvor de fyrte med halm og tøyfiller under ferden. Gassballongen kom samme året og i løpet av de neste 200 år var det den mest brukte ballongtypen. Forgjengeren til Norges Luftsportforbund het Norges Luftseiladsforening som ble startet i 1909. Man gikk til innkjøp av en gassballong som ble døpt til "Norge" og fløy første gang i 1910.
Den moderne varmluftsballongen ble skapt i USA på 1960-tallet. Det var særlig utviklingen av syntetiske stoffer og moderne propanbrennere som lå bak denne utviklingen.
I 1971 kom den første varmluftsballongen, Polar Bear, til Norge og Bodø Ballongklubb. I 1975 startet Ballongseksjonen ved Norsk Aero Klubb. Det er nå 13 varmluftsballonger i Norge.
Noen vanlige spørsmål - og svar
Når kan man fly?
Man kan fly året rundt. Sommertid er tidlige morgener og sene kvelder å foretrekke for å unngå termikk, dvs. bobler av luft som stiger fordi solen har varmet dem opp og som kan forårsake turbulens. Det går også fint å fly om vinteren. Da er riktignok dagene kortere men man kan fly også mitt på dagen fordi termikken ikke er så sterk. Bakkevinden må ikke overstige 12 knots (ca 6m/s) og man flyr ikke i regnvær, og særlig ikke i nærheten av tordenskyer.
Hvor lenge og hvor langt kan man fly?
Begrensningen er hvor mye gass man kan ta med. En normal dagstur er fra 1-3 timer mens verdensrekorden for en varmluftballong er på 46 timer. Hvor langt man kan fly kommer an på vindhastigheten - verdensrekorden er på ca 8000 km (fra Japan til Canada).
Er det farlig å fly?
Som i all luftsport er det en viss risiko forbundet med det å fly. Derfor er det viktig å minimere denne risikoen ved å forberede seg godt. Ulykker pga feil på materiell er meget uvanlige men godt vedlikehold er allikevel vesentlig. De fleste ulykker skyldes at piloten har gjort en eller annen feil f.eks. tatt av i for dårlig vær eller vært uoppmerksom i forhold til kraftledninger e.l. . Utdanning av piloter er derfor meget viktig og piloten må ha et ansvarlig forhold til forberedelse og gjennomføring av hver flytur. For å unngå å gjøre egne feil er det også viktig å lære seg av andres ved å studere rapporter fra andre piloters erfaringer.
Hvordan kan man vite hvor ballongen kommer til å lande?
En ballongferd er en ferd fra A til X - ukjent sted. Ingen kan på forhånd vite eksakt hvor ballongen kommer til å lande. Man kan imidlertid finne ut litt om vær og vindretning før start og velge startsted slik at man flyr i en retning hvor man vet at det finnes egnede steder å lande. Eller for å si det på en annen måte: man starter ikke på Lindesnes hvis det blåser nordavind!
Kan man styre en ballong?
Når man er i luften så følger ballongen vindretningen. Piloten kan kun kontrollere høyden. Men vindretningen er forskjellig i ulike høyder og normalt dreier vinden noe til høyre når man stiger (på den nordlige halvkule). Piloten kan dermed i noen grad påvirke flyretningen ved å velge høyde.
Hva kreves for å bli pilot?
En ballong er et innregistrert luftfartøy og er underlagt Luftfartstilsynets bestemmelser. For å ta ballongførerbevis - som utstedes av NLF - må du ha både praktisk og teoretisk utdanning. Kravene er minimum 16 timer med instruktør og teorikunnskaper i fagene meteorologi, aerostatikk, ballonglære og bestemmelser for sivil luftfart.
Hva får en varmluftballong til å stige?
Når luften inne i en ballong blir oppvarmet minsker densiteten og blir da lettere enn den kaldere luften utenfor. Ballongen "flyter" i lufthavet og får sin oppdrift i samsvar med Archimedes prinsipp. Det er altså en statisk løftekraft - i motsetning til fly som får sin oppdrift via dynamiske krefter. En ballong kalles derfor ofte for en aerostat. Piloten kan kontrollere høyden ved å regulere temperaturen inne i ballongen. For å stige tenner man brenneren og øker temperaturen. For å synke lar man ballongen avkjøles eller man slipper ut varmluft via en ventil.
Hva skjer hvis en hakkespett begynner å hakke på ballongen?
Svaret er vel egentlig: vet ikke - fordi det har nok aldri har skjedd. Men selv om det skulle skje så er små hull i ballongduken ikke farlige. Såkalt rip-stop nylon som ballongduken er laget av tillater ikke at små hull utvider seg - de forblir små- og kan repareres.
Hvor mange ballonger finnes i verden?
Det er et sted mellom 5 og 6.000 ballonger i verden hvorav nær 3/4 i USA. I Norge er det 12 ballonger som er luftdyktige.
Hva er en ballong laget av?
Ballongduken er laget av ripstop nylon med et belegg av polyuretan. Duken kan ikke brenne men smelter hvis en flamme rettes mot den. Duken tåler temperaturer opp til 180 °C men skal ikke utsettes for høyere temperatur enn ca 130 °C når man flyr. Den nederste delen av ballongen er ofte sydd av flammesikkert materiale som Nomex - samme stoff som racerførere bruker i klærne sine. Kurven er laget i tradisjonell flettet vidje - et stoff som i alle år har bevist sin styrke og fleksibilitet samtidig som det har lav vekt.
Er alle ballonger like?
Alle varmluftballonger har et ballonghylster, en brenner, en kurv og gassflasker. Forskjellene er størrelse og utforming av hylsteret. I senere år er det blitt populært å bygge ballonger i forskjellige former de såkalte 'special shapes' som f.eks. en flaske, en bil, et hus eller fantasifigurer. Det finnes ballonger i størrelser som kan ta fra 1 - 30 personer.
Hvor mye koster en ballong? Og hvor lenge kan man bruke den?
Kostnaden for en ny ballong er avhengig av størrelse og utstyr. Den minste ballongen som kun tar en person koster ca 150.000.- mens en vanlig ballong for 4 personer koster ca 250.000.- Ballongduken holder i minst 500 timers flytid. En av de luftdyktige ballongene i Norge er over 30 år gammel. Kurven holder lenger enn ballongduken. Kurven til ballongen som landet på Lifjell i 1870 finnes på Teknisk Museum. Den ville antageligvis ha klart enda en tur idag!
Hva slags brennstoff og hvor mye bruker man?
Vanligvis propan som oppbevares i stål- eller aluminiumsflasker - 35-60 liter i hver. Forbruket er veldig avhengig av hvor stor last man har - dvs. hvor stor forskjell det er mellom inne- og utetemperatur. Det kan dreie seg om alt ifra 30-100 liter/time.