I NLF/NAKs langtidsplan for perioden 2005 – 2008, vedtatt på Luftsportstinget 3. april 2005, står det følgende om luftsport for funksjonshemmede:

Det er mulig for mennesker med visse funksjonshemminger (grad av funksjonshemming) å utøve luftsport på lik linje med funksjonsfriske, forutsatt at fly/utstyr tilrettelegges og at flyplasser, fly, klubbhus etc gjøres tilgjengelige.

Forbundet vil være klubbene behjelpelig ved formidling av kunnskaper og erfaringer slik at forholdene best mulig kan tilrettelegges for at mennesker med funksjonshemming kan delta i luftsportsaktiviteter på lik linje med øvrige medlemmer. Forbundet vil videre være behjelpelig med at tilgjengelige eksterne midler tilflyter klubber som har behov for økonomisk støtte i dette arbeidet.

Forbundet og klubbene må være tydeligere i sin kommunikasjon utad og gjøre oppmerksom på at luftsport også er tilgjengelig for mennesker med funksjonshemming.

NLF/NAK har inngått avtale med Norges Idrettsforbund (NIF) og Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund (NFI) om å påta seg ansvaret for å legge tilrette for luftsport for funksjonshemmede.

Forbundet er i startfasen med å systematisere arbeidet innen dette området, og har nettopp ansatt en person som skal ha ansvar for integrerings- og informasjonsarbeidet. Vedkommende begynner i stillingen 15. august 2006.

Dette er en foreløpig informasjon om hvilke muligheter funksjonshemmede har for å kunne utøve luftsport:

Personer med fysiske funksjonshemminger.

Avhengig av graden av og hvilken funksjonshemming man har, vil det være mulig å utøve de fleste former av luftsport, forutsatt at utstyret og forholdene for øvrig tilpasses og tilrettelegges for dette. Slike tilpassinger kan imidlertid være en utfordring både praktisk og økonomisk.

I tillegg kreves det for de fleste av luftsportene at vedkommende får en medisinsk godkjenning av kompetent lege. Det kreves at vedkommende ved demonstrasjon kan vise at man kan utføre de manøvrene som kreves og at man i en nødsituasjon kan komme ut av flyet. Dette gjelder først og fremst vanlige motorfly, seilfly og mikrofly.

For hanggliding, paragliding og fallskjermhopping må det foretas en vurdering i hvert enkelt tilfelle. Forholdene på startsteder/startmetoder for hang- og paraglidere må tilrettelegges.

Radiokontrollert modellflyging bør i stor utstrekning kunne utøves forutsatt full bevegelighet/følsomhet i armer/hender, eventuelt med noe assistanse.

Hørselshemmede og døve.

Hørselshemmede og døve kan på visse betingelser og forutsatt eventuell tolkeassistanse under opplæring og i enkelte tilfeller under utøvelse, kunne drive fallskjermhopping, hanggliding, paragliding og modellflyging.

For flyging med motorfly, seilfly og mikrofly kreves det i de fleste tilfeller bruk av flyradio og dermed er det krav om hørselstest for å bli godkjent som flytelefonist. Det kan dispenseres fra disse kravene i enkelte tilfeller. En mulig løsning er å ha med en godkjent flyger som benytter radioen.

Blinde og svaksynte.

Alle luftsportene har krav til godt syn. I enkelte tilfeller kan det gis dispensasjon for noe nedsatt syn. Tilnærmet normalt syn på bare ett av øynene vil vanligvis kunne godkjennes.

Blinde og svaksynte vil kunne ha stor opplevelser av å bli med som passasjerer (seilfly, mikrofly, motorfly eller tadem fallskjerm/paragliding).